Jeg merker at jeg er litt rusten på blogg greia! Før gikk jeg aldri uten kamera, tok masse bilder! Igår glemte jeg batteriet til kamera hjemme og mobilen var utlandet. Men fikk et bilde før den døde da!
Så nå som sommeren endelig har kommet så er livet så ekstremt digg. Igår gikk turen til å møte Christian på Smestad, til Ringstabekk, til en kjapp tur innom Aker Brygge til Snarøya til et par øl på byen før jeg dro hjem. Smude saker!
Lover å bli bedre på å ta masse bilder som i gamle dager fremover 
Yea. Takk for en herlig 17. Mai. Gikk fra frokost i Vika til toget så ned på en båtfest på Aker Brygge og videre opp til Storo på kvelden. Men endte opp hos Kevin i Bærum på natten. Alt i alt en jævlig fet dag. Hurra for Norge.
Idag har det skjedd endel ting i forhold til bloggen!
Manageren min, som let’s face it, ikke har gjort en shit for meg, sparket meg. Visste ikke engang at det gikk ann! Long story short så rullet jeg med bussen hennes med gutta, det var awesome. Så stoppet vi for å fylle bensin på Ryen, der møtte jeg en Nordstrandbuss som fyrte en joint 10 meter unna. Så selvfølgelig tok jeg et par trekk. De går tilbake på bussen min og ruller videre. Mens bussjåføren vår kaster oss på stedet. Så da er vi strandet klokken 4 på natten på Ryen. Og mens jeg trasket turen hjem til Bygdøy så sendte jeg et par pissed off meldinger til henne hvor jeg klarte i si bl.a fuck you.
Så nå, etter at hun har unngått meg i noen uker så sa hun opp som manageren min. Hun hadde jo ikke tid til meg fra før uansett. Det morsomme er at i den prosessen så fikk jeg meg to nye agenter. Med et massivt nettverk innen festivaler, PR, artister og generellt awesome ting rundt i verden. Så det er gøy.
Jeg har vært jævlig vinglete og sagt at jeg fokuserer på rap og et annet “prosjekt”. Og nå ser det ut som jeg skal gjøre en siste sving tilbake på rett spor: Fremover blir bloggen min nr 1 prioritet nå i sommer. Sånn at det er sagt. Og med det så sier jeg peace out. Nå er jeg off til Huk for å chille!
Hey..
Om du har lest bloggen min lenge, så har du nok lagt merke til en endring. Jeg blogget om utrolig mye genialt, urovekkende personlig og utrolig mye bull.
Hvis vi skal stedfeste en take off point for ego-raidet mitt så har vi det nok her… nei, vent her. Temaene varierte fra mine drømmer og mål, til å gi faen i hva verden synes om deg. Men jeg skrøt også endel over hvor mye jeg knullet også videre. Men helt ærlig så skrev jeg endel lættis og genialt. Når jeg ser tilbake på det så ser jeg at det er en periode jeg måtte gjennom. Både for å få utrykket egoet mitt, erklært hva jeg står for og mest av alt prøve å være en Jasper som var fet og sterk nok til å nå drømmene og målene mine.
Om du har fulgt med i det siste så vet du at slike ting har falt litt bort til fordel for (la oss bare kalle det..) real shit. Men hvorfor?
Vel, for i stedenfor å snakke om hvordan jeg lever livet mitt så begynnte jeg vel veldig enkelt å leve det. Og derfor mindre behov for å bevise det.
Man kan vel si at det gikk litt over stokk og stein i forhold til hvor mye jeg rett it skrøt av hvor heftig jeg var. Men i retrospekt så var det det som gjorde meg til Norges beste blogger på den tiden. Nemlig at jeg skrev så uhemmet hva jeg følte. Og jeg følte meg virkelig som kongen av verden. Nå bare vet jeg så godt at jeg er det, at jeg foretrekker at folk rundt meg ser meg mer som en normal dude.
Hope I make some sense her guys. If not så er konklusjonen at livet er heftig. Peace out!
/jasp
Eyomakaflow, fra bussen. Begynner å bli jævlig lei av å si at jeg jobber med et
prosjekt
. Men sannheten er at jeg gjør det. Heldigvis så er jeg straks klar for launche da. Dette blir noe jeg satser på å tjene cash på og forhåpentligvis leve av i fremtiden.. så vi får se hvordan det går. Legger det seff ut her når det er ferdig.
Idag har jeg hatt en passe awesome dag med Sjur, jobbet og sett game of thrones. Det var alt fra Jasper idag, peace out people!
Yo, nå ligger jeg her på sofaen min. Sov her i kveld, fordi da jeg kom hjem rundt 4 i natt sto sengen min på høykant og støvsuger og mopp plantet på gulvet. Faren til Simon har vært her og ryddet og gitt oss kjøleskap og komfyr…. Score!
Vi var hos Antony igår vorset med alle gutta. Utover Simon med 15+ chicks og pizza… har jeg sagt at jeg elsker deg? Og vips så var det fest.
Jeg var egentlig syk igår, og enda verre igår. Så kompromisset ble at jeg rett og slett tok pauser fra festen. Funket fett.
Akkurat nå ligger jeg døende på sofaen og vurderer å ringe mamma for å chille hos henne til halsen klarner opp.
Peace folkens, nyt livet!
/jasp
Så igår ble jeg invitert til et glass vin på Aker Brygge av en jeg ikke har møtt på lenge. Har faktisk bare møtt vedkommende en gang for lenge siden. Så overrasket stakk jeg og møtte henne.
Long story short så ender vi opp på homsebar. London var gøy det. Jeg var hjemme i rundt 4 tiden. Og satt opp til morgen og jobbet med prosjektet mitt. Idag har jeg knapt kommet meg ut for å kjøpe mat. Hatt endel venner på besøk og for det meste ikke gjort noe spesiellt anstrengende..
Peace peeps, ha en herlig dag!
Lørdag tok jeg med kamera ut på kvelden for første gang på lenge. Men glemte helt å legge ut bildene dagen derpå. Men heldigvis minnet Maxim meg på det nå. Så her er noen bilder fra helgen min. Ha en fortsatt strålende onsdag!
peace
/jasper
So yeaah, enda en kveld med jobbing. Hatt en strålende dag da, venner og god mat. Sol og jobbing.
Helt ærlig så blir ikke dette det mest inspirerte innlegget. Jeg er ganske dø etter morgenens treningsøkt. Jeg lurer på hvor lenge jeg kan holde denne livsstilen, skippe jobb, trene og jobbe med prosjektet mitt all day. Snart er det tomt for penger også. Alikevel så klarer jeg ikke stresse. Time will tell.
Fikk tatt noen bilder på Elixia dag mens noen gamla damer så veldig rart på meg mens jeg holdt ut mobilen.. haha. Ha en strålende søndag.
Peace!
Nå sitter jeg og nyter utsikten fra en holme på huk. Sjøen er prydet av seil som stikker opp fra båter. Langs vannkanten står det mennesker å prøver lykken med fiskestang og rett nedenfor meg sitter to svensker P griller pølser og lener seg mot en stein. Når jeg snur hode og ser bak meg så ser jeg de modigste som våger vårens første bad og bak de er det strødd hånkleder med folk som ligger å chiller oppå. En kid kaster en ball, en seilbåt seiler forbi, to sykler ligger slengt til høyre for meg, jeg lukter svidd pølse, Crew Love spilles fra Spotify og bootsene mine dingler nedfor den lille klippen og jeg har funnet meg mens jeg skriver dette…. så mange mennesker som nyter livet rundt meg, meg inkludert.
Det er som er sommer på Huk.
Idag har jeg gått med to venninner av meg på Aker Brygge og chillet. Men de tog toget hjemover og jeg var ikke helt klar for å dra hjem.
Så jeg skrev til Nini jeg faktisk møtte ute igår. På 15 min kom hun seg opp av sengen og fresh og nystelt som alltid møtte meg på Waynes på Solli, aldri hatt en så god Frappe. Beste hangover kuren.
Nini har endelig bestemt seg for navnet på klesmerket hennes og venter på å få svar fra motesken i Danmark. Kjempe glad på hennes vegne!
Skulle gjerne fortalt mye mer om alt, men jeg innså akkurat at jeg ikke har spist noe i hele dag… og pølsene borte i boden ser litt for gode ut. Og straks tom for strøm på telefonen.
Nyt søndagen peeps. Peace.
Da har jeg endelig skrevet ferdig en hel sang. Jeg hat vært låst inne på studio i hele dag og jobbet med en tekst, men nå er hook, samt to komplette vers helt ferdig og innøvd. Så jeg har pritty much hørt på den samme beaten om igjen og om igjen, på studio, i sengen, på butikken, på trampolinen… This is my life heter beaten passende nok, fordi jeg rapper om min plass i raphistoren, mine verdier og holdninger.
Om det er en ting jeg har lært så er det at rap tar mye jobbing. Har ikke fått tatt opp mer en første linje og enda mye jobbing som må skje på den.. men det kommer.
Jeg hater å være en av de som sier sorry for å ikke blogge så mye Men sorry, det er ikke det at jeg ikke vil blogge om det heftige livet mitt. Men det skjer ikke så mye heftig når du sitter og prøver å klekke ut det perfekte rimet til “Wild like Mike Tysen”. Jeg endte tilslutt på “So tuck your ears in, cuz I’m not scared to sin.”
Tror det er svært lite futt i meg nå. Så må nok komme meg i seng, skal trene og jobbe med det andre prosjektet mitt i morgen hele dagen.
Jeg er muligens enda trøttere enn jeg ser ut på bildet..
Heftig på noen måter. Patetisk på andre. Helt for noen. Taper for andre. Enten på vei mot stjernene, eller plata.
Det var mitt beste forsøk på å beskrive meg og livet mitt. Jeg har tatt noen valg, som har gjort at jeg har fått opplevd noen ting. Om det var riktige valg vet jeg ikke enda. Men jeg er på vei til en destinasjon med stormskritt. Om det er leilighet på Aker Brygge eller benken på plata vet jeg ærlig talt ikke.
Om det er en ting jeg har lært, så er det at jeg ikke har noen grenser. For litt over et år siden hadde jeg sverget at jeg aldri ville røre hasj.. det gjør jeg heller ikke. Weed, derrimot har preget dagene mine i overkant mye kanskje. Kanskje. Det har latt meg forstå at verden vi lever ikke er ekte. Alt er bare sånn vi tror det er. Hvorfor. Hvorfor. Hvorfor. Hvorfor er ordet som tilslutt fucker deg. Hvorfor gå på skole? Hvorfor jobbe? Hvorfor gjøre så mye shit læreren sier? Hvorfor gjøre det sammfunnet sier? Hvorfor gjøre det loven sier? Hvorfor?
Jeg tar tilbake det jeg sa. Hvorfor er helt greit. “Hvorfor Ikke” er det som tilslutt fucker deg. Hvorfor ikke bare gi faen? Hvor ikke bare droppe ut av skolen? Hvorfor ikke bare røyke hver dag? Hvorfor ikke bare leve akkurat som jeg vil?
Ironisk nok tror jeg at Hvorfor Ikke er det som kommer til å redde meg også. Jeg satt på jobb og holdt på å dø av kjedsomhet. Du vet den følelsen av at sjelen din dør ikke sant? Så kom jeg på en ide til et prosjekt jeg kunne dedikere meg til. Hadde jeg presentert den for deg, ville du blitt imponert, men om man ser på den objektivt så er den hverken unnik eller spesiell. Men fuck it, jeg har ikke noe bedre å gjøre. Hvis jeg får gjennomført den, og jeg lykkes, er det noe jeg kan være stolt av. Noe jeg kan stå for at jeg har bygget.
Og det er bare nylig jeg har fått det behovet for å skape noe. For å ta min plass i verden. Sammtidig har jeg aldri følt meg så liten, så ung. Jeg er antageligvis mer moden enn jeg noen sinne har vært, men jeg føler meg faen ikke som det. Jeg har for eksempel ved et par anledninger her og der vært på date med eldre jenter, og hver gang har jeg vært skuffet fordi de har syntes at jeg har vært for ung. Sett i retrospekt så hadde de faen meg rett. Jeg var og er enda helt emosjonelt ustabil.
Jeg på en måte se at jeg litt mer selvsikker nå enn det jeg var for et år siden. Men ettersom du vet bedre og bedre hvem du er, så blir det en begrensning. Fordi da “er” du plutselig noe. For meg var det han bloggeren som festet mye og fikk seg mye osv. Og det var greit det. Men etterhvert som flere og flere mennesker rundt meg tror at de kjenner meg fordi de leste ditt og datt på bloggen, så skjønner du fort at folks inntrykk ikke har noe med deg å gjøre. Men de. Og etter at jeg skjønte det, så ga jeg helt slipp på ideen av å prøve å kontrollere hva folk tenkte om meg.
Det var da jeg tok steget fra å prøve å være noe, blogger, player, populær og whatever. Til å bare være meg. For å si det på en enklere måte, så gikk jeg fra å si at jeg ga faen. Til å bare gi faen. Selv når jeg skriver dette så vet jeg at du kommer til å lese det, men den tanken er helt abstrakt for meg. Forstå at jeg sitter innelukket på studio i bekmørket, hører på Graduation albumet til Kanye West og skriver inn ord i en text-redigerer. Og i morgen sitter du å leser dette.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skulle med forrige paragraf der, men poenget er bare at hvis du gjør crazy shit lenge nok, mye nok. Så gir alt til slutt ikke mening lenger. Jeg kan gjøre og si hva jeg vil. Så HVORFOR er jeg ikke mer. Jeg har mer selvtillit enn det som er sunt, mer driv, mer fokus. HVOFOR bruker jeg det ikke? Jeg har et helt filterfritt, rått realitets bilde strippet av ALL bullshit samfunnet har prøvd å presse inn i hode mitt. Så hvorfor er jeg ikke mer, større, mer kjent?
Hahahaha, selvfølgelig kunne jeg svart på alle spørsmålene over. Men det er ikke poenget med dette innlegget. Grunnen til at jeg kan utrykke følelser som dette så presist er at jeg har kommet til det punktet hvor jeg observerer følelsene mine. Det er akkurat som jeg bor (av og til) i en luftballong og ser ned på en sjø av følelser og tanker. Jeg kan si noe til jente jeg liker, og etterpå se at det jeg viste en skikkelig patetisk side av meg selv. Jeg innser dette uten å blunke og fortsetter i en annen retning. Jeg kan gjøre noe og drite meg totalt ut forran masse mennesker og bare, “Ja, Jasper, der dreit du deg ut sikkelig”.
Der ditt eget hode virkelig begynner å fucke med deg. Er når du titter ned på sjøen og se at du er i ferd med å gjøre en feil. Du vet hva konsekvensen av feilen vil være. Du vet hva du skal gjøre for å unngå feilen. Alikevel så er du så care til alt og alle at du bare gjør feilen likevel. Du fucker opp bevist. Og når det først begynte å skje så ble jeg litt redd. Redd for at jeg ikke skulle være i stand til å kontrollere meg selv. Hva gjør du når noen plutselig sitter med en Heroin sprøyte forran deg liksom. Hva gjør du når noen trur deg med kniv og du vet at du kan løpe.
Og så skjønner du nødvendigheten av å gjøre feil. At det er feil, ingenting annet du lærer opp. Jeg er stolt av å være den fuck up-en jeg er.
Og så, når du gir faen i alt og alle Ingenting betyr noe. Du har en hel del ting du trodde du ville ha. Og du vil fortsatt ha mer av det. Så sitter du der og prøver å gi mening ut av alt. Og så bare faller alt rundt deg sammen. Og en veldig enkel, vakker sannhet danner seg. At det ikke finnes lykke eller glede i å forså. Du skjønner at du ikke er på denne merkelige planeten for å forså noe som helst. Men du er her for å oppleve. Og så gir du slipp. Du handler på impuls. Du gjør det du gjør, og du vet at det er det riktige.
Etterhvert blir hode mer og mer stille og verden mer og mer ekte. Du har landet. Du er ikke lenger i luftballongen, men du er havet. Og ikke nok med det, jeg styrer det. Jeg kjenner hver bølgetopp, hver storm, hver ubalanse, hver vind og hver dråpe. Den har makt til å ødelegge byer og drepe folk. Du kan utforske nye havbunner og selvdestruere degselv uten en gang å blunk e.
Så det jeg gjør nå er å ta alle ressursene jeg har bygd meg og pusher fremover i EN bestemt retning. Mot et spesifikt mål. Er jeg på vei riktig retning? I don’t know. Er det riktig det jeg gjør? Jeg vet ikke. Kommer jeg til å lykkes? Vet ikke. Gjør jeg en feil? I hope so.
hvorfor gjør jeg det? Hvorfor skrive dette?
Hvorfor ikke?
/jasper
Så jeg har funnet ut at jeg må gjøre noe mer. Gjøre noe som tar livet mitt fremover. Jeg har bloggen ja, jeg har en jobb ja og jeg har venner ja. Men bloggen her er ikke på langt nær så stor som jeg håpet på. Men den vokser sakte men sikkert. Jeg kunne lett skaffet litt cash på å slenge opp reklamer og shit her… men ikke faen. Jeg vil ikke verket mitt tilkludret med upersonlige reklamer.
Så med mindre jeg har lyst til å jobbe shitty jobber resten av livet mitt så må jeg finne på noe. For let’s face it: Jeg er en dropout og ikke mange årene unna å totalt fucke livet mitt.
Så prosjektet jeg sitter å jobbet med det representerer mitt forsøk på å skape noe økonomisk stabilt som jeg en dag kan leve av. Hva er det? Jeg velger å holde det for megselv, fordi jeg vil utvikle det separat fra bloggen og ha det som noe som løper parallelt og uavhengig av bloggen.
Ps: hvis noen lurte på når den sangen jeg lovte skal bli lagt ut så må jeg si at den ikke er ferdig tatt opp enda. Sånt tar mye lenger enn det jeg trodde..
© 2013 All Rights Reserved, designed by TeoThemes
